40 år siden Vannstoffen ble revet




21. juni 2017 er det 40 år siden Vannstoffen, hydrogenfabrikken på Vemork, ble jevnet med jorda. Høyblokka på kanten av stupet ble bygget i 1929 da Norsk Hydro la om til ammoniakkmetoden, og den var i mange år en viktig arbeidsplass og et ruvende symbol på den nye tid. Frithjof Hansen jobbet på  Vannstoffen fra 1962 til det var slutt på å sende hydrogengassen i rør til Såheim. Han forteller levende om oppvekst og yrkesliv på Vemork i Bjørg Johansens bok, «Min verdensarv» fra 2015.

Frithjof Hansen forteller i boka at faren reiste til Rjukan i 1944 og at familien kom etter i frigjøringsåret 1945. Da var Frithjof ett år gammel. Broren hans, Oddgeir, ble født på Rjukan. Han husker familien hadde to soverom, vask oppe og toalett i kjelleren i huset på Vemork. Der lå det sju bolighus. Frithjof og kameratene lekte ut, mens faren gikk på skift og mora stelte hjemme eller hjalp til på fabrikkantina. Skoleveien gikk over brua til Våer, og på skolen var det rundt 30 elever. På den andre sida bodde også fabrikkdirektør Grundt. Der var også butikken, posten og velhuset.

Les også: Slik skal tungtvannskjelleren bringes fram i lyset

- Vi hadde lekeplass nede i juvet, vi. Det var i kulpene der vi lærte å svømme. Men det hendte jo at de slapp ut lut fra fabrikken, da kunne vi ikke bade. Fisken blei ødelagt, også, forteller Frithjof Hansen i Bjørgs bok.


Før Frithjof Hansen kom til Vemork, under okkupasjonen, skrev Vannstoffen seg inn i historiebøkene. Det var tungtvannsproduksjonen i kjelleren på Vannstoffen som var målet for allierte aksjoner, først Freshman-aksjonen som endte katastrofalt for britiske ingeniørsoldater, så Gunnersside-aksjonen med norske sabotører og deretter den amerikanske bombingen av Vemork 16. februar 1944. Under dette siste angrepet ble det sluppet 429 tonn med bomber over Vemork og Rjukan. Det gikk hardest ut over sivilbefolkningen på Vemork. Det tilfluktsrommet de var henvist til lå ikke inne i det åtte etasjer høye fabrikkbygget av stål og betong. Det var der arbeiderne søkte tilflukt. Sivilbefolkningen på Vemork var henvist til et tilfluktsrom i bakken like nedenfor kraftstasjonen og fabrikken. Her traff en av bombene. 21 personer mistet livet her, alle sivile, blant dem 11 kvinner og to barn.

Les også: Graver fram Norges mest berømte kjeller


Frithjof Hansens historie handler om etterkrigstidas Rjukan. Han gjorde som far Håkon sa, begynte på Hydro som 18-åring med realskole og mekanikeren på yrkesskolen som ballast, og så ble det Vannstoffen på han også - akkurat som faren. Huset han bodde i som liten forsvant i 1971 da Hydro bygde nye Vemork kraftstasjon inne i fjellet. Da hadde familien Hansen flyttet over juvet til Våer.

Vemork med boliger, fabrikk og kraftverk slik stedet så ut før Vannstoffen ble revet 21. juni 1977. (Bilde hentet fra Bjørn Iversens samling).
Har du ikke sikret deg Bjørg Johansens bok, kan du bestille den via Maana forlag eller hos Rjukan Libris. I «Min verdensarv» kan du lese mer om Frithjof Hansens Vemork-historie og 14 andre intervjuer med menneskene som opplevde Rjukan som et industristed i vekst og fall. Det er 15 fortellinger om vanlige arbeidsfolk og deres liv i en by der vannkraft- og nitratproduksjon var stedets puls. Mange menesker i flere generasjoner har bidratt til industrieventyret, skriver riksantikvar Jørn Holme i forordet. «Minnene om oppvekst og liv og arbeid i byen og fabrikken lever i dem, likesom alle på Rjukan i dag lever i og med de fysiske minnene som ble skapt. Fortellingene er også en del av verdensarven», skriver Holme.

Trond


Legg inn en kommentar

Populære innlegg

Les utdrag fra Ottar Jakobsens novelle, «Tinnsjøens hemmeligheter»

Bestiller du før 15. mai, spanderer vi portoen