Graver fram Norges mest berømte kjeller

- Vill idé blir realisert, skrev lokalavisa Rjukan Arbeiderblad på lederplass om beslutningen. Til sommeren starter kanskje arbeidet med å grave fram tungtvannskjelleren på Vemork, åstedet for den berømte sabotasjeaksjonen i 1943. Fabrikken lå på pynten foran Vemork kraftstasjon, bygget som i dag huser Norsk Industriarbeidermuseum.

Utredningsfase

Prosjektleder Line Grindkåsa ved kulturminneavdelingen i Telemark fylkeskommune understreker overfor Varden at man foreløpig er i en utredningsfase og at kostnadene ikke er kjent. En prosjektgruppe skal se nærmere på hvordan et slikt prosjekt kan løses og finansieres.

- Målet er å få til noe til sommeren, men det er ikke sikkert, sier hun til avisa. Samtidig sier hun fylket ser på prosjektet med entusiasme og som et fantastisk utgangspunkt for å kunne fortelle mer om tungtvannshistorien. (Varden, 10.12.2014)

Vannstoffen på Vemork rundt 1969. Foto: Tor Helge Lyngstøl.

Tungtvannsaksjonene

Historien bak er velkjent og vil snart bli levendegjort igjen med NRK og Filmkameratenes TV-drama "Kampen om tungtvannet" - eller "The Heavy Water War", som blir tittelen på engelsk. 26. februar 1943 rykket et lag med ni norske spesialsoldater fram mot Vemork og hydrogenfabrikken. Under ledelse av fenrik Joachim Rønneberg (1919-) tok de seg fram til og sprengte høykonsentrasjonsanlegget for tungtvann rett foran nesa på tyskerne. Vi skal heller ikke glemme det allierte bomberaidet mot Vannstoffen i november 1943, der 21 sivile ble drept, en hendelse som påførte mange stor sorg og er et sårt minne for flere familier selv i dag.

Les også: Bombingen i 1943 - alt om minnemarkeringen på Vemork

Les også: Høyblokka på kanten av stupet

Kom med nyanleggene

Krigshendelsene overskygger kanskje andre minner som knytter seg til Vannstoffen i dag, men fabrikken var viden kjent før den tid, noe gamle postkort fra Rjukan på 30-tallet gir en pekepinn om. Det ruvende bygget på kanten av juvet, gjerne fotografert i nattemørket med lys fra alle vinduene,  var et yndet motiv. Vannstoffen ble reist under nyanleggene i 1929 og var et av flere uttrykk for den nye tid den gangen. Det nye var Hydros overgang til ammoniakkmetoden og voldsomme satsing i Telemark. Andre uttrykk var etableringen av fabrikkanlegget på Herøya i daværende Eidanger kommune, den nye jernbaneferga på Tinnsjøen - D/F Ammonia, og et rent overskuddstiltak; taubanen som skulle bringe Rjukans befolkning opp i sola.

Billigturene på 30-tallet

Under nyanleggene bød Hydros fabrikksteder på jobbmuligheter for mange, og samtidig steg Rjukan i kurs som turiststed. Folk kom blant annet for å ta det blomstrende industristedet og de nye fabrikkene i øyensyn. Et fenomen fra 30-tallet var billigturene som Rjukanbanen og NSB samarbeidet om. Folk satte seg på toget i Oslo, Drammen eller skiensdistriktet og tok søndagstur til Rjukan. En augustdag i 1932 var det for eksempel 650 reisende på vei oppover med en sånn pakketur. I årene fra 1928 til 1933 var det forresten også mulig - om man betalte litt mer - å ta nattoget mellom Rjukan og hovedstaden. Passasjerene kunne krype til køys i sovevogner på Rjukan stasjon om kvelden og våkne uthvilte i Oslo dagen etter - eller omvendt.

Nyanleggene på Rjukan startet desember 1927. Året etter satte man spaden i jorda på Herøya. Våren 1929 var begge nyanleggene på hver sin kant i fylket i drift. De første tankvognene med ammoniakk fra Rjukan ble sendt nedover i mai det året, og fra 1930 kom det også amoniakk fra Notodden Salpeterfabriker. Som et av flere biprodukter fra hydrogenfabrikken på Vemork kom tungtvannet i 1934.

Vannstoffen på Vemork før rivingen i 1977. Skjermdump fra NRK.

Revet i 1977

Den åtte etasjer høye fabrikkbygningen - Vannstoffen - ble revet i 1977. Men tuftene ligger der - under jord og fyllmasse, og kanskje er det noe å finne.

Ifølge Rjukan Arbeiderblad har Telemark fylkeskommune nå varslet fredning både av gamle Vemork kraftverk, den opprinnelige Skarsfosdammen og restene av Vannstoffen. Rjukan og Notodden har søkt UNESCO om plass på verdensarvlista, en søknad som avgjøres neste år. Det har aktualisert bevaring av kulturminner som dette.

Les pressemelding om fredningsprosessen fra Telemark fylkeskommune

Fredningen av Vannstoffen er tenkt som et industriarkeologisk kulturminne og omfatte alle bygningselementer som ligger i sin opprinnelige kontekst under bakken, som gulv og vegger, men ikke løse og ødelagte bygningselementer.

Rjukan Arbederblads omtale av utgravingsbeslutningen, 29. november 2014.

- Arbeidet er foreløpig planlagt med oppstart i juni 2015. Ambisjonen er å avdekke gulvet i kjelleren der tungtvannet ble produsert. Det er også et håp om å finne bakveggen i kjelleren. Videre er ambisjonen å kunne vise publikum gulvet og bakveggen der hvor aksjonen virkelig skjedde samt å gi en fremstilling av dimensjonene på bygget som sto her, sier industriarbeidermuseets direktør, Runar Lia, til RA.

Arkitekten

Hydrogenfabrikken/Vannstoffen var tegnet av arkitekt Thorvald Astrup, en av industriens viktigste arkitekter i Norge. På Rjukan tegnet han også Såheim kraftstasjon sammen med Olaf Nordhagen i 1914. (Det var forøvrig Olaf Nordhagen som tegnet Vemork krafstasjon, som kom fram i lyset igjen da Vannstoffen ble revet).

Astrup tegnet bygningene på torget (biblioteket og posthuset) og han tegnet Admini, Hydros staselige administrasjonsbolig i 1908. Videre sto han bak Notodden stasjon (Notodden gamle stasjon, byggeår 1908-09), Lisleherad stasjon, Gransherad stasjon, Tinnoset stasjon, Mæl stasjon, Ingolfsland stasjon og Rjukan (Saaheim) stasjon.

I Oslo står flere av Thorvald Astrups bygg, blant annet Soria Moria i Vogtsgate 64 på Torhov, som ble bygget som kino og bibliotek, og Tøyen transformatorstasjon fra 1915, i dag kulturhus for bydelen.

Se innslag fra Norge Rundt på NRK i 1989 med Bjørn Iversen og klipp fra sprengingen av Vannstoffen på Vemork.

(Kilde: Rjukan Arbeiderblad, 29. november 2014, Telemark fylkeskommune, pressemelding 19. november 2014 og Rjukanbanen - på sporet av et industrieventyr, Maana forlag 1995 og 1999)