Innlegg

Tungtvannskjelleren fram i lyset igjen: «Det er som om tida har stått stille her»

Bilde
Tungtvannskjelleren - åstedet for en av verdens mest kjente sabotasjeaksjoner - er igjen synlig. Bli med på omvisning!

Av Trond Lepperød

Vemork natten til 28. februar 1943: Ni menn bevæpnet med maskinpistoler, pistoler og håndgranater og i full uniform - britiske battledresser - har usett kommet seg ned fra sitt skjulested i fjellet og nærmer seg Norsk Hydros hydrogenfabrikk, Vannstoffen.

Se 3D-visning og flere bilder lenger ned i saken

Bygningen i stål og betong ruver 40 meter til værs på kanten av juvet og er godt synlig der den summer og lyser i vintermørket. Målet for gruppen av sabotører er å ta seg inn i kjelleretasjen og ødelegge høykonsentrasjonsalegget for tungtvann - rett foran nesa på norsk personell og en tysk vaktstyrke på 15 mann.

Infografikk: Aksjonene og aktørene bak kampen om tungtvannet 1942-1944

Oppdraget har de fått fra den norsk-britiske militærledelsen i London, der major og professor Leif Tronstad i Forsvarets overkommando og oberst John Skinner Wilson i Special O…

Kryss av i kalenderen! Ottar Jakobsen gjester Rjukan bibliotek

Bilde
Er du interessert i novellekunst og gode historier med forankring i Telemark? Onsdag 29. november gjester forfatter og tidligere journalist Ottar Jakobsen Rjukan bibliotek for å snakke om sin nye bok og sin skrivegjerning.


Jakobsen (født 1960) er først og fremst kjent som nyhetsjournalist, blant annet i Dagbladet (1991-2008) og i Rjukan Arbeiderblad på slutten av 80-tallet. Men han har også skrevet og publisert i andre sjangere. Nå er Jakobsen aktuell med 30 korthistorier eller noveller i boka «Historier om det som var», en bok som er Maana forlags første skjønnlitterære satsing.

Den nå pensjonerte journalisten vil underholde når han skriver. Det er «for mye traurige greier» der ute, uttalte han i et intervju med Telemarksavisa 29. mars i år.

Tekstene i boka tar tar leserne gjennom virkelige hendelser og rene røverhistorier. Det er et vidt geografisk og tidsmessig spenn. Flere av novellene utspiller seg i Hordaland og Telemark. Telemark-fortellingene henter sin handling fra Skien, Tin…

Starter å grave ut tungtvannskjelleren - slik havnet den i verdens søkelys

Bilde
Tomta etter hydrogenfabrikken på Vemork skal nå graves ut, leser vi i Rjukan Arbeiderblad. I kjelleren på det åtte etasjer høye fabrikkbygget var det høykonsentrasjonsanlegget for tungtvann lå, og det var denne kjelleren som var målet for den kjente tungtvannsaksjonen natt til 28. februar 1943 - aksjonen som sist ble filmatisert med NRK-serien «Kampen om tungtvannet» fra 2015.

Se infografikk om hydrogenfabrikken og kampen om tungtvannet

Beslutningen ble tatt på et styremøte i Norsk industriarbeidermuseum, som har overtatt ansvaret for prosjektet etter Telemark fylkeskommune, skriver Rjukan Arbeiderblad. Styreleder Hans Felix sier til avisa at utgravingen vil starte umiddelbart, selv om det mangler noe på finansieringen. Foreløpig har man 5,5 millioner kroner, og det er nok til at styret ga grønt lys.

Ikke bare skal kjelleren graves ut for å se hva man finner, men det skal også bygges et overbygg i glass på 600 kvadratmeter. Prislappen regner man med blir mellom 20 og 25 millioner kro…

For 100 år siden: «Troen på partipolitikkens betydning er norsk naivitet»

Bilde
«Troen på partipolitikkens betydning er norsk naivitet som vi har i slægtsarv fra et par menneskealdres frihetskamp under unionen.»
Mannen som ytret disse uforsonlige ordene om partipolitikk og parlamentarisme var syndikalisten, typografen og redaktøren Ludvig Bernhard Aas (1875─1924). Sitatet er hentet fra en av hans ledere i avisa Maana.

11. august 1917 - altså for 100 år siden - kom den syndikalistiske avisa ut for første gang. Utgiverstedet var Rjukan, der den syndikalistiske tankegangen fant grobunn hos anleggsfolk og industriarbeidere den gangen. Rjukan var på den tiden et sted der politisjefen gikk på tå hev og fryktet revolt når som helst og holdt tett kontakt med de som kunne sende forsterkninger fra Kristiania.
Du kan lese mer om Ludvig B. Aas, politimester Kristian Welhaven (senere politimester i hovedstaden) og andre aktører fra den tida i Joar Tranøys bok “Slusk og syndikalister - syndikalistisk opposisjon på Rjukan i anleggstida”. Det er forresten Ludvig B. Aas - sammen med…

VIDEO: Notodden og bygningene som rommer verdensarvhistorien

Bilde
Kjenner du deg igjen på bildet over? Et kjent motiv - fra en ukjent synsvinkel, vil jeg tro. Det var på Notodden Norsk Hydros industrieventyret med kunstgjødselproduksjon startet - med kraft fra Tinfos I og deretter Svelgfoss. I dag er Hydroparken fredet og inngår som en del av Rjukan og Notoddens verdensarv. En rekke bygninger forteller sin historie, og Notoddens «skyline» er fortsatt preget av industriarkitekturen fra den gangen. Boligområder som Grønnebyen med utsikt over fabrikkområdet og Norsk Hydros administrasjons- og representasjonsbygg like ved er en del av helheten og historien.

VIDEO: Bjørn Iversen, verdensarvildsjel og nevenyttig lokalhistoriker, har nylig vært inne bak dørene på noen av byggene i næringsparken på Notodden - blant annet hydrogenfabrikken. I denne videoen ser du noen av hans bilder fra omvisningen. 



Da Norsk Hydro la om til ammoniakkmetoden for produksjon av kunstgjødsel, ble også fabrikkanleggene på Notodden bygget om, og nye bygg hadde kommet til, blant d…

40 år siden Vannstoffen ble revet

Bilde
21. juni 2017 er det 40 år siden Vannstoffen, hydrogenfabrikken på Vemork, ble jevnet med jorda. «Vemork sprengt for siste gang» var overskriften i Rjukan Arbeiderblad onsdag 22. juni. 2468 ladehull måtte til for å få sprengt kolossen. Ladningene ble fordelt i de 4-5 nederste etasjene. Ved detonasjonen raste bygningen sammen som et korthus.

Høyblokka på kanten av stupet ble bygget i 1929 da Norsk Hydro la om til ammoniakkmetoden, og den var i mange år en viktig arbeidsplass og et ruvende symbol på den nye tid. Frithjof Hansen jobbet på  Vannstoffen fra 1962 til det var slutt på å sende hydrogengassen i rør til Såheim. Han forteller levende om oppvekst og yrkesliv på Vemork i Bjørg Johansens bok, «Min verdensarv» fra 2015.
Frithjof Hansen forteller i boka at faren reiste til Rjukan i 1944 og at familien kom etter i frigjøringsåret 1945. Da var Frithjof ett år gammel. Broren hans, Oddgeir, ble født på Rjukan. Han husker familien hadde to soverom, vask oppe og toalett i kjelleren i huset p…

Bestiller du før 15. mai, spanderer vi portoen

«Han skriver som om han satt rett overfor deg og fortalte historiene muntlig, enten det handler om jakten på en død venn eller ørretfiske i et bortgjemt vann», het det i Telemarksavisa omtale av Ottar Jakobsens bok 29. mars.

Vi har lyst til at flere skal få øynene opp for denne fortelleren, som beveger seg gjennom fortid og nåtid, drøm og virkelighet i «Historier om det som var», 30 fortellinger som holder leseren i ånde gjennom 190 sider. Bestiller du før 15. mai, spanderer vi porto.

Geografisk har historiene forankring i Telemark, Hordaland, Buskerud, Østfold, Troms og Oslo med avstikkere til utlandet. Bli med på så sporet av Halvdan Svarte i Hole kommune på Ringerike, et underlig møte på Braatens kafe i Oslo, hør om bjørnen på byvandring på Rjukan, eventyrlig ørretfiske i Atrå, Hitler bar i Berlin eller glupske løshunder i utkanten av Kairo.