Innlegg

VIDEO: Notodden og bygningene som rommer verdensarvhistorien

Bilde
Kjenner du deg igjen på bildet over? Et kjent motiv - fra en ukjent synsvinkel, vil jeg tro. Det var på Notodden Norsk Hydros industrieventyret med kunstgjødselproduksjon startet - med kraft fra Tinfos I og deretter Svelgfoss. I dag er Hydroparken fredet og inngår som en del av Rjukan og Notoddens verdensarv. En rekke bygninger forteller sin historie, og Notoddens «skyline» er fortsatt preget av industriarkitekturen fra den gangen. Boligområder som Grønnebyen med utsikt over fabrikkområdet og Norsk Hydros administrasjons- og representasjonsbygg like ved er en del av helheten og historien.

VIDEO: Bjørn Iversen, verdensarvildsjel og nevenyttig lokalhistoriker, har nylig vært inne bak dørene på noen av byggene i næringsparken på Notodden - blant annet hydrogenfabrikken. I denne videoen ser du noen av hans bilder fra omvisningen. 



Da Norsk Hydro la om til ammoniakkmetoden for produksjon av kunstgjødsel, ble også fabrikkanleggene på Notodden bygget om, og nye bygg hadde kommet til, blant d…

40 år siden Vannstoffen ble revet

Bilde
21. juni 2017 er det 40 år siden Vannstoffen, hydrogenfabrikken på Vemork, ble jevnet med jorda. «Vemork sprengt for siste gang» var overskriften i Rjukan Arbeiderblad onsdag 22. juni. 2468 ladehull måtte til for å få sprengt kolossen. Ladningene ble fordelt i de 4-5 nederste etasjene. Ved detonasjonen raste bygningen sammen som et korthus.

Høyblokka på kanten av stupet ble bygget i 1929 da Norsk Hydro la om til ammoniakkmetoden, og den var i mange år en viktig arbeidsplass og et ruvende symbol på den nye tid. Frithjof Hansen jobbet på  Vannstoffen fra 1962 til det var slutt på å sende hydrogengassen i rør til Såheim. Han forteller levende om oppvekst og yrkesliv på Vemork i Bjørg Johansens bok, «Min verdensarv» fra 2015.
Frithjof Hansen forteller i boka at faren reiste til Rjukan i 1944 og at familien kom etter i frigjøringsåret 1945. Da var Frithjof ett år gammel. Broren hans, Oddgeir, ble født på Rjukan. Han husker familien hadde to soverom, vask oppe og toalett i kjelleren i huset p…

Bestiller du før 15. mai, spanderer vi portoen

«Han skriver som om han satt rett overfor deg og fortalte historiene muntlig, enten det handler om jakten på en død venn eller ørretfiske i et bortgjemt vann», het det i Telemarksavisa omtale av Ottar Jakobsens bok 29. mars.

Vi har lyst til at flere skal få øynene opp for denne fortelleren, som beveger seg gjennom fortid og nåtid, drøm og virkelighet i «Historier om det som var», 30 fortellinger som holder leseren i ånde gjennom 190 sider. Bestiller du før 15. mai, spanderer vi porto.

Geografisk har historiene forankring i Telemark, Hordaland, Buskerud, Østfold, Troms og Oslo med avstikkere til utlandet. Bli med på så sporet av Halvdan Svarte i Hole kommune på Ringerike, et underlig møte på Braatens kafe i Oslo, hør om bjørnen på byvandring på Rjukan, eventyrlig ørretfiske i Atrå, Hitler bar i Berlin eller glupske løshunder i utkanten av Kairo.

Sporene etter arkitekt Magnus Poulsson

Bilde
Her om dagen fanget jeg disse turistene på vei opp til borggården i Oslo rådhus. Noen hver kan føle seg liten i møte med rød teglstein ruvende opp i 66 meters høyde. Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson er arkitektene bak bygget som blei påbegynt i 1933, men først tatt i bruk i 1947. De to sto også bak et annet overdådig bygg i Oslo, Telegrafbygningen i Kvadraturen, Norges mest påkosta bygg da det sto ferdig i 1924 - med en lysekrone som går gjennom etasjene og en hemmelig fluktdør på direktørens kontor. Telenor valgte å selge bygget i fjor. Poulsson har etterlatt seg flere bygg i Oslo det er verdt å se. Lille Tøyen hageby er min favoritt, en av Oslos fineste hagebyoaser. Denne historien har selvsagt en avstikker til Telemark, og den kommer her:  Poulsson var en av de unge fremadstormende arkitektene som Norsk Hydro brukte på Rjukan. Han var tilknyttet Rjukan byanlæg - Hydros eget byplankontor - da den nye industribyen reiste seg og arbeiderne fikk tilbud om «Egne hjem» i bydelene Tve…

Les utdrag fra Ottar Jakobsens novelle, «Tinnsjøens hemmeligheter»

Bilde
Har du hørt om vårbeita i Tinnsjøen? Ottar Jakobsen skildrer den med liv og lyst i fortellingen «Tinnsjøens hemmeligheter» i boka «Historier om det som var». Du fikk kanskje med deg avisomtalen av Ottars bok i Rjukan Arbeiderblad 22. april? Avisa viet en helside i lørdagsavisa med utdrag, og det var nettopp historien om det eventyrlige vårfenomenet i Tinnsjøen leserne fikk presentert. Fortellingen er hentet fra del III i Jakobsens novellesamling. Her finner du også historiene «I skyggen av krigen» som utspiller seg på en øy i havgapet nordvest av Tromsø, «Bjønn i byen», der Rjukan og Villaveien er åsted, «Kongens banemann» (Halden), «Frisøren som forsvant» (Skien), «Hitler bar» (Berlin) og «Funnet», der en hendelse i Ofotfjorden utenfor Narvik setter historien i gang.




Her følger en liten smakebit fra «Tinnsjøens hemmeligheter». Hele fortellingen - og 29 andre - finner du i «Historier om det som var». Spør etter boka i din lokale bokhandel - eller klikk her for bestillingsskjema.

Jeg had…

Ny bok fra Maana forlag: «Død mann ble tørst» og andre historier

Bilde
Tidligere journalist Ottar Jakobsen vil underholde når han skriver. Det er «for mye traurige greier» der ute, sier han i et intervju med Telemarksavisa 29. mars.
Her kan du lese Anne-Lise Surtevjus intervju med Ottar i Telemarksavisa.

Jakobsen er bokaktuell med novellesamling på Maana forlag, «Historier om det som var».

Offisiell lansering er 11. april, men du kan allerede nå finne boka i hyllene hos Norli i Universitetsgata i Oslo, hos Bok og Media i Akersgata og hos Norli Arkaden i Skien. Det er en 192 siders pocketbok som holder leseren fanget.

Jakobsen byr på 30 korthistorier med titler som Nattsøsteren, Skyggen, Død mann ble tørst, Gamleveien, På sporet av Halvdan Svarte,  Elva, Hitler bar og Tinnsjøens hemmeligheter.

Tekstene tar tar leserne gjennom virkelige hendelser og rene røverhistorier, skriver Telemarksavisa og peker på et vidt geografisk og tidsmessig spenn: Fra Rjukan, Seljord og Skien til Hordaland via Kairo og videre til beretningen om Hitlers halvbror i Berlin, for å…

Slik skal tungtvannskjelleren bringes fram i lyset

Bilde
Tirsdag var det 74 år siden tungtvannssabotørene, ledet av den da 23 år gamle ålesunderen Joachim Rønneberg, klarte å ta seg frem til anlegget på Vemork natten mellom 27. og 28. februar 1943. I løpet av noen minutter var ladningene festet, og eksplosjonen som fulgte kort tid etter, ødela cellene som produserte tungtvannet.

Aksjonen var ikke den første og ikke den siste som ble rettet mot tungtvannsproduksjonen på Rjukan under tysk okkupasjon, men denne ble gjennomført uten at liv gikk tapt og uten at sabotørene behøvde å løsne et skudd.

Tirsdag inviterte Telemark fylkeskommune og Norsk Industriarbeidermuseum til pressekonferanse på Vemork for å fortelle om prosjektet «Jakten på tungtvannskjelleren – Hydrogenfabrikken på Vemork». Planen er at et nytt museumsbygg skal stå ferdig i 2018 og fortelle historien om hydrogenfabrikken og tungtvannsaksjonene.

«Jakten på tungtvannskjelleren», videopresentasjon fra Point Arkitektur:



Se medieomtale av begivenheten her:
Krigshelten sin draum blir oppfyl…